35 Steder å se i Venezia: billetter, åpningstider og et kart

Venedig er mer enn hundre øyer forbundet med broer og vaporetto-linjer. Det finnes nesten ingen biler i den historiske bykjernen, men det er et palazzo, en kirke eller en gammel bro rundt hvert hjørne. Vi har samlet 35 steder som er verdt å se.

💡 Kort oppsummert:

• Listen dekker 35 severdigheter i sentrale Venedig og på øyene i lagunen.
• En kombibillett dekker museene på Markusplassen, og et vaporetto-kort er det bedre kjøpet for å komme seg rundt i byen.
• Priser og åpningstider: 09/2026, sjekket på Palazzo Ducales offisielle nettsted.

Hovedregelen er enkel. Ikke prøv å rekke alt på én dag: broene er bratte, køene er lange, og vaporettoen går etter rutetabell. Planlegg to eller tre severdigheter før lunsj og like mange etterpå. Da rekker du både museene og en rolig spasertur langs kanalene.

Museene på Markusplassen godtar en kombibillett. Kombibilletten «I Musei di Piazza San Marco» koster 35 € (per 09/2026, MUVE sitt offisielle nettsted). Den gir deg adgang til Doge-palasset, Correr-museet, Det nasjonale arkeologiske museum og salene i Marciana-biblioteket. Nedenfor følger hver severdighet med en kommentar om hvorfor den er verdt tiden din, og hvordan du kommer dit.

Annonse: denne artikkelen inneholder affiliate-lenker, vi tjener en provisjon gjennom dem, og prisen for deg forblir den samme.

1. Gallerie dell'Accademia

© Didier Descouens · CC BY-SAFoto: Didier Descouens, CC BY-SA (https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0), Wikimedia Commons

Gallerie dell'Accademia (Galleria dell'Accademia) har den største samlingen av venetiansk malerkunst. Den holder til i det tidligere klosteret og kirken Santa Maria della Carità, så selve rommene føles som en del av utstillingen. Her følger du den venetianske skolen fra tidlig renessanse til 1700-tallet.

Blant de store navnene finner du Bellini, Tizian og Lorenzo Veneziano. Maleriene henger i kronologisk rekkefølge, noe som gjør det lettere å sammenligne mesternes stiler. Adressen er enkel: Campo della Carità, 1050, i Dorsoduro ved siden av Accademia-broen.

Rommet med de mest berømte verkene er lite, og det er roligere om morgenen. Inngangen er betalt, med redusert eller gratis adgang for barn avhengig av alder. Sjekk eksakte priser og ledige tidsluker på galleriets offisielle nettsted.

• Slik kommer du dit: vaporetto til holdeplassen Accademia, deretter to minutters gange.
• Hvem den passer for: alle som vil få grep om venetiansk malerkunst i løpet av ett besøk.

2. Canal Grande

© Martin Falbisoner · CC BY-SAFoto: Martin Falbisoner, CC BY-SA (https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0), Wikimedia Commons

Canal Grande er byens viktigste vannvei. Den går fra jernbanestasjonen Santa Lucia til punktet der den møter Giudecca- og San Marco-kanalen, nesten fire kilometer i alt. Her er det vann i stedet for asfalt, og vaporettoer, gondoler og motorbåter i stedet for busser.

Kanalens bredde varierer: noen steder er den smal, andre steder åpner den seg nok til at båter kan passere to i bredden. Breddene er kantet med de dyreste palazziene, middelalderkirker og gamle herskapshus. Fasadene danner en sammenhengende vegg, og fra vannet ser byen helt annerledes ut enn fra kaikanten.

Fire broer krysser Canal Grande: Accademia, Costituzione, Scalzi og Rialto. De forbinder breddene der landingsplassene ligger. Her venter du på riktig vaporetto eller gondol og kjøper billett i kiosken i nærheten.

• Slik ser du den: en tur med vaporetto linje 1 går langs hele kanalen.
• Tips: sett deg ved vinduene eller i akterenden, der utsikten mot fasadene er best.

3. Doge-palasset

© Didier Descouens · CC BY-SAFoto: Didier Descouens, CC BY-SA (https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0), Wikimedia Commons

Doge-palasset (Palazzo Ducale) var residensen til republikkens øverste ledere. Bygningen ble reist på restene av gamle romerske murer, og etter en brann på slutten av 1300-tallet ble den gjenoppbygd i hvit, grå og rosa marmor. Alle tre fasadene fortjener et nærmere blikk hver for seg.

Over den seremonielle porten, Porta della Carta, står en bevinget løve og en knelende doge Foscari. Inne ser du marmortrapper, statuer og rikt dekorerte vegger og tak. Folk kommer hit for størrelsen og for interiørene i rådssalene.

Åpningstidene avhenger av sesongen. Fra 1. april til 31. oktober er palasset åpent fra 9:00 til 19:00, med siste innslipp kl. 18:00 (per 09/2026, offisielt nettsted). Om sommeren holder dørene åpent til 23:00 på fredager og lørdager. Fra 1. november til 31. mars er palasset åpent fra 9:00 til 18:00.

Vil du velge et tidspunkt på forhånd og hoppe over køen, er billetter tilgjengelig på Tiqets.

• Slik kommer du dit: vaporetto til stoppet San Zaccaria.
• Haken: i høysesongen er køen ved inngangen lang, så kom ved åpningstid.

4. Palazzo Ca' d'Oro

Ca' d'Oro betyr «det gylne huset». Navnet kom fra bladgullet i dekorasjonen, som ikke har overlevd, men navnet festet seg for godt. Den sentrale delen av fasaden er dekket av hvitt gjennombruddsarbeid med søyler, spissbuede vinduer og utskårne ornamenter.

© Jean-Pol GRANDMONT · CC BYFoto: Jean-Pol GRANDMONT, CC BY (https://creativecommons.org/licenses/by/4.0), Wikimedia Commons

Offisielt bærer palasset navnet Santa Sofia. Historien er knyttet til Venezias adelsslekter og til arkitektene Giovanni og Bartolomeo Bon, far og sønn. På slutten av 1800-tallet ble bygningen kjøpt av baron Franchetti, en kresen kunstelsker. Han samlet en stor samling malerier, skulpturer, keramikk, porselen og antikke møbler.

Her holder Franchetti-galleriet til, men museet er for tiden stengt for restaurering (per 10/2026). Palasset ligger i Cannaregio, rett overfor Rialto-fiskemarkedet. Se fasaden fra den motsatte bredden eller fra vannet, der hele rytmen i søylene blir synlig.

• Adresse: Cannaregio, 3932, rett overfor Rialto-markedet.
• Hvem det passer for: elskere av gotisk arkitektur og private samlinger.

5. Sukkenes bro

© Didier Descouens · CC BY-SAFoto: Didier Descouens, CC BY-SA (https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0), Wikimedia Commons

Sukkenes bro (Ponte dei Sospiri) forbinder Dogepalasset med fengselet på den andre siden av kanalen. Fanger ble ført over den, og de sukket da de skimtet friheten gjennom gitteret. Det er der navnet kommer fra.

Broen ble bygget lukket, slik at fangene ikke kunne rømme. Utenfra er den i hvit marmor i barokkstil med utskårne ornamenter. Se den enten fra Cala d'Orseo-broen eller fra vannet, når du nærmer deg med gondol eller vaporetto.

Historier om Casanova knytter seg til dette stedet. Legenden sier at han gikk over broen og ble den eneste mannen som noen gang rømte fra fengselet. Lokalbefolkningen forteller også en annen tro: seiler du under broen i solnedgangen og kysser, varer kjærligheten. Derfor samler det seg en kø av gondoler ved broen om kvelden.

• Slik kommer du dit: en tre minutters gange fra stoppet San Zaccaria.
• Hvem det passer for: en romantisk utflukt og et bilde fra vannet.

6. Rialto-broen

© Alexey Komarov · CC BY-SAFoto: Alexey Komarov, CC BY-SA (https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0), Wikimedia Commons

Rialto-broen (Ponte di Rialto) er den eldste av byens broer. Det første overgangsstedet her dukket opp allerede på 1100-tallet, senere ble det erstattet av en trebro, og treversjoner fulgte etter hverandre helt til slutten av 1500-tallet, da man bestemte seg for å bygge i stein. Tegningen til arkitekten da Ponte ble godkjent, og den er fortsatt i bruk i dag.

Broen hviler på tusenvis av eikestokker drevet ned i lagunebunnen. Den er omtrent femti meter lang, med rekker av butikker langs begge sider. I dag er det fortsatt bare butikker, suvenirboder og folkemengder av turister.

Den beste utsikten over Rialto er fra kaien ved markedet, og fra selve broen i grålysningen. Om dagen er spennene fulle av folk, men det er nettopp her du kjenner byens handelsånd. Lokalbefolkningen regner broen som sitt visittkort.

• Slik kommer du dit: vaporetto til stoppet Rialto, broen er noen skritt unna.
• Tips: kom før klokken 8 om morgenen, før turistgruppene ankommer.

7. Markusplassen

© Matthias Süßen · CC BY-SAFoto: Matthias Süßen, CC BY-SA (https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0), Wikimedia Commons

Markusplassen (Piazza San Marco) består av tre deler: selve plassen og to piazzettaer, San Marco og Leoncini. Den er byens hjerte, omkranset av bygninger av sjelden skjønnhet. Klokketårnet, som er synlig fra mange kanter, står også her.

Plassen er alltid full av liv: noen studerer fasadene, andre mater duene. Den har dukket opp i filmer mer enn én gang. Historien til plassen og basilikaen er knyttet til legendene om sankt Markus.

Kom tidlig om morgenen eller sent om kvelden. Midt på dagen blir plassen en glovarm flate, mens steinene er kjøligere og det er færre folk om kvelden.

• Komme dit: vaporetto til holdeplassen San Marco eller San Zaccaria.
• Passer for: en første introduksjon til byen.

8. Basilikaen Santa Maria della Salute

Santa Maria della Salute ble bygget etter pestepidemien på 1630-tallet. Senatet lovet å reise en kirke hvis sykdommen trakk seg tilbake, og holdt ord. Kirken ble grunnlagt i 1631 etter en tegning av den unge arkitekten Longhena.

Det tok nesten femti år å bygge den. Resultatet er en rund, åttekantet barokkbygning med en sentral kuppel på en trommel og buede vinduer. Veggene er rikt utsmykket med skulpturer og stukk, og interiøret står på ingen måte tilbake for fasaden.

Basilikaen ligger på spissen av Dorsoduro ved Canal Grande og kan ses fra kaikanten på lang avstand. Kuppelen er lett å kjenne igjen på den lyse silhuetten mot vannet. Inngangen er gratis, og den stenger for en pause midt på dagen, så sjekk åpningstidene på stedet.

• Adresse: Dorsoduro, 30123.
• Komme dit: vaporetto til holdeplassen Salute.

9. Markusbasilikaen

© Tony Hisgett from Birmingham, UK · CC BYFoto: Tony Hisgett from Birmingham, UK, CC BY (https://creativecommons.org/licenses/by/2.0), Wikimedia Commons

Markusbasilikaen (Basilica di San Marco) er stedet der levningene av byens skytshelgen hviler. Tradisjonen sier at en engel viste seg for helgenen i en drøm og forutsa at relikviene hans skulle hvile nær øya Rialto. Relikviene ble brakt fra Alexandria og begravet i et kapell, og på stedet der dette lå, reiste senere dogenes hoffkirke seg.

Den nåværende bygningen ble påbegynt i 1063, etter modell av kirken De tolv apostler i Konstantinopel. Basilikaen ble innviet i 1094. Deretter ble den utvidet mange ganger, og utseendet blander stiler fra gotikk til østlig tradisjon. Taket med de fem kuppelene er formet som et gresk kors, og de fem inngangene med sine høye buer bæres oppe av bysantinske søyler.

Inne bør du ta deg god tid til mosaikkene og høyalteret med Pala d'Oro. Inngangen til basilikaen er betalt, med tidsbestemt billett, og køen beveger seg sakte. Adgang til terrassen og museet koster ekstra; sjekk gjeldende priser og åpningstider på basilikaens offisielle nettsted.

• Adresse: Markusplassen.
• Haken: i sesongen kan køen for å komme inn ta over en time.

10. Øya Burano

© GodeNehler · CC BY-SAFoto: GodeNehler, CC BY-SA (https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0), Wikimedia Commons

Burano er en fiskeøy sju kilometer fra sentrum. Den er kjent for sine fargerike husfasader, hver malt i sin egen nyanse som ikke gjentar naboens. Speilingene i kanalen gjør gaten til et kaleidoskop av blått, oransje og turkis.

Fint kniplingsarbeid, kjent som venetiansk knipling, ble en gang laget her. I dag kan ekte plagg bare ses på Kniplingsmuseet, for håndverket er så godt som dødt ut. Besøkende stikker også innom det lokale bakeriet for buranelli-kjeks.

Vaporetto 12 og 14 går til Burano fra byen, og linje 9 og 12 fra Murano. Turen tar omtrent førti minutter, men du får se lagunen underveis. Kom om morgenen, før gruppene inntar de små broene med utsikt mot de fargerike husene.

• Adresse: Calle Capele, 30142.
• Kniplingsmuseet: åpent på ukedager på dagtid, stengt på mandager; sjekk åpningstidene på stedet.
• Passer for: alle som vil ha en pause fra det steinbygde sentrum.

11. Basilikaen Santa Maria Gloriosa dei Frari

© Didier Descouens · CC BY-SAFoto: Didier Descouens, CC BY-SA (https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0), Wikimedia Commons

Frari er en fransiskanerbasilika og et museum under ett tak. Gjennom århundrene har den samlet store verk som lar deg følge venetiansk kunst fra 1400- til 1700-tallet. De viktigste navnene er Bellini og Tizian.

Blant mesterverkene skiller Tizians «Assunta» og «Pesaro-madonnaen» i familiens kapell seg ut. Sakristiet rommer Bellinis triptyk «Madonna og barnet». Det er også verdt å oppsøke Donatellos trestatue av Johannes Døperen, den eneste av sitt slag i Venezia.

Basilikaen er åpen på ukedager fra morgen til kveld, og på søndager åpner den først etter lunsj. Sjekk de nøyaktige åpningstidene ved inngangen eller på det offisielle nettstedet. Inngangen er betalt, men det er verdt det bare for «Assunta».

• Komme dit: vaporetto til holdeplassen San Tomà, deretter fem minutters gange.
• Passer for: alle som kommer for Tizian og Donatello.

12. Basilikaen San Giorgio Maggiore

© Didier Descouens · CC BY-SAFoto: Didier Descouens, CC BY-SA (https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0), Wikimedia Commons

San Giorgio Maggiore ligger på sin egen øy rett overfor Markusplassen. Den er et av de fineste eksemplene på renessansarkitektur i byen og en av dens største kirker. Fasaden er i klassisk stil, med marmorsøyler på en høy sokkel.

Kuppelen er kronet av en statue av sankt Georg på nesten fire meter, kledd i kobberplater. Dette var første gang i Venezia at en skulptur ble plassert på toppen av en kuppel i stedet for et kors. Inne ser du Tintorettos «Nattverden» og lerreter av Bassano.

Benediktinermunker bor ved basilikaen, så besøk foregår stillferdig og med respekt. For et panorama over byen kan du ta heisen opp i klokketårnet. Om sommeren holder basilikaen åpent lenger, og om vinteren stenger den tidligere, så sjekk åpningstidene på stedet.

• Komme dit: vaporetto 2 til holdeplassen San Giorgio.
• Passer for: den beste utsikten mot San Marco fra den andre siden av vannet.

13. Palasset Ca' Rezzonico

Ca' Rezzonico ligger ved Canal Grande. Det er en typisk adelsbygning fra 1700-tallet, og innvendig er livet i et venetiansk palazzo fra den tiden gjenskapt. Det rommer en samling av venetianske møbler og malerier fra 1700-tallet.

Særlig interessante er rommene med fresker av Tiepolo, Guarana og Guardi. Malerigalleriet Egidio Martini samler nesten tre hundre verk fra den venetianske skolen. Palasset hører til gruppen av museer for 1700-tallets Venezia, og det er et godt sted å forstå hvordan adelen levde.

Fra 1. november til 31. mars er palasset åpent fra 10:00 til 17:00, og fra 1. april til 31. oktober fra 10:00 til 18:00. Billettluken stenger en time før stengetid, og fridagen er tirsdag. Siste innslipp er godt før stengetid, så ikke utsett besøket til kvelden.

• Komme dit: vaporetto til holdeplassen Ca' Rezzonico.
• Haken: stengt på tirsdager.

14. Teateret La Fenice

© Didier Descouens · CC BY-SAFoto: Didier Descouens, CC BY-SA (https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0), Wikimedia Commons

La Fenice (Teatro La Fenice) er byens viktigste operahus. Branner ødela det to ganger, og begge gangene ble bygningen gjenoppbygd. På 1800-tallet huset det urpremierer av Rossini, Bellini og Verdi, og på 1900-tallet ble urpremierer av Stravinskij, Britten og Prokofjev hørt på denne scenen.

Etter brannen i 1996 åpnet teateret igjen i 2003. Håndverkere førte salen tilbake til sitt 1800-tallsuttrykk: gull, fløyel, lister og stukk. Salen har nå rundt tusen plasser, og akustikken regnes blant de beste i Europa.

I dag omfatter en sesong mer enn hundre opera-, ballett- og kammerproduksjoner. På dagtid er teateret åpent for omvisninger, vanligvis fra morgen til kveld. Billetter til forestillingene blir utsolgt lenge i forveien, så planlegg en kveld på teateret flere måneder i forveien.

• Komme dit: holdeplassen Santa Maria del Giglio, deretter en tre minutters gange.
• Tips: ta en guidet omvisning hvis du ikke skal på en forestilling.

15. Peggy Guggenheim-samlingen

Peggy Guggenheim-samlingen er den fremste samlingen i Italia av amerikansk og europeisk kunst fra første halvdel av 1900-tallet. Her ser du verk av Picasso, Pollock, Kandinsky, Duchamp og Brancusi. Museet holder til i Palazzo Venier dei Leoni, som Guggenheim kjøpte som sitt eget hjem.

© Abxbay · CC BY-SAFoto: Abxbay, CC BY-SA (https://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0), Wikimedia Commons

Gianni Mattioli-samlingen av italienske futurister vises separat. Museet utvides stadig og stiller ut mesterverk fra private samlinger. I hagen står skulpturer, så det er mye å se både inne og ute.

Dørene er åpne fra 10:00 til 18:00, museet er stengt på tirsdager og holder ikke åpent 25. desember. Søndager kan være folksomme, så velg en formiddag i ukedagene. Kjøp billetten på nett for å slippe å kaste bort tid i inngangen.

• Komme dit: vaporetto til holdeplassen Accademia eller Salute.
• Passer for: modernismefans.

16. Arsenale i Venezia

Arsenale er et historisk verft i bydelen Castello. Den første bygningen ble reist allerede på 1100-tallet, og den ble senere utvidet og gjenoppbygd flere ganger. Det var en sterk flåte som ga Venezia makten til sjøs, og verftet ga arbeid til tusenvis av håndverkere.

Hovedinngangen fra land er prydet med løvefigurer og ligner en triumfbue. I dag er ikke Arsenale fullt ut i bruk og virker forsømt. Du kan bare besøke delen der kunstbiennalen holdes, mens andre verksteder er okkupert av en marinbase.

Ved siden av ligger Marinemuseet, verdt et besøk for sine skipmodeller og gondoler. Det er åpent hver dag, vanligvis fra morgen til kveld, men åpningstidene varierer med ukedagen. Vaporetto 1, 4.1 og 4.2 tar deg helt til porten.

• Komme dit: vaporetto 1, 4.1 eller 4.2 til holdeplassen Arsenale.
• Haken: de fleste verkstedene er stengt for besøkende.

17. Constitution Bridge

© Christoph Radtke · CC BYFoto: Christoph Radtke, CC BY (https://creativecommons.org/licenses/by/3.0), Wikimedia Commons

Constitution Bridge (Ponte della Costituzione) er et av byens mest omstridte severdigheter. Den spenner over Canal Grande og forbinder jernbanestasjonen Santa Lucia med busstasjonen. Broen ble bygget i 2008 etter tegninger av den spanske arkitekten Santiago Calatrava.

Mange lokale var sterkt imot ideen. De mente at glass og stål ville forstyrre harmonien i den gamle byen. Broen skiller seg virkelig ut fra omgivelsene, og derfor er meningene om den fortsatt delte.

Broen har også en praktisk ulempe. Glasspanelene blir våte og glatte, og å gå på dem i regnvær er ikke trygt. Reparasjoner ble nødvendige i løpet av bare noen få år, og arkitekten leverte prosjektet forsinket og over budsjett. På plussiden gir den god utsikt over kanalen.

• Komme dit: et par minutters gange fra begge stasjonene.
• Haken: trinnene er glatte i regnvær, så hold deg i rekkverket.

18. Nasjonalbiblioteket ved Markusplassen

© This Photo was taken by Wolfgang Moroder . Feel free to use my photos, but please mention me as the author and send me a · CC BY-SAFoto: This Photo was taken by Wolfgang Moroder . Feel free to use my photos, but please mention me as the author and send me a, CC BY-SA (https://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0), Wikimedia Commons

Marciana-biblioteket (Biblioteca Marciana) ligger i bydelen San Marco og fanger blikket med en gang. To etasjer med arkader, pilastre og hvite marmorstatuer gjør det til et renessanseideal. Historien om byens største boksamling begynner i 1469.

Det året ga kardinal Bessarion republikken en samling håndskrifter og tidlige trykte bøker, blant annet verk på gammelgresk og latin. Senere bidro adelige familier til samlingen, og i 1603 ble det vedtatt en lov: et eksemplar av hver bok trykt i Venezia måtte sendes til biblioteket. British Library og US Library of Congress tok senere i bruk samme praksis.

I dag rommer samlingen ekte sjeldenheter, og besøkende kan se ikke bare fasaden, men også salene innvendig. Lesesalene er åpne på ukedager fra morgen til kveld, og på lørdager bare til lunsj. De monumentale salene er inkludert i den kombinerte billetten til museene på Markusplassen, så det er praktisk å se dem sammen med Dogepalasset.

• Komme dit: holdeplassen San Zaccaria, deretter langs vannkanten til piazzettaen.
• Passer for: alle som elsker bibliotek og gamle bøker.

19. Accademia-broen

© kallerna · CC BY-SAFoto: kallerna, CC BY-SA (https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0), Wikimedia Commons

Accademia-broen forbinder Dorsoduro og San Marco. Den er liten, omtrent femti meter lang, og har navnet sitt etter Gallerie dell'Accademia like ved. En overgang på dette stedet ble vurdert allerede i 1488, men det var vanskelig og dyrt å bygge den, så saken trakk ut i flere tiår.

Den første broen ble holdt sammen av ståldeler og sto til 1933, da den ble demontert. Neste versjon var av tre og fikk kort levetid, og i 1985 ble dagens konstruksjon satt opp over kanalen. Nå diskuteres nok en utskifting, fordi de bærende delene er utslitt av påkjenningen.

Hengelåsene av metall som par henger på rekkverkene, øker også vekten på broen. Herfra får du den beste utsikten over Canal Grande og kuplene til Santa Maria della Salute. Stopp her ved solnedgang, når du kan få et bilde uten folkemengder i.

• Komme dit: holdeplassen Accademia, broen ligger rett ved båtstoppestedet.
• Haken: hengelåser klynger seg til det smale rekkverket, og metallet ødelegger utsikten.

20. Palazzo Contarini del Bovolo

© This Photo was taken by Wolfgang Moroder . Feel free to use my photos, but please mention me as the author and send me a · CC BY-SAFoto: This Photo was taken by Wolfgang Moroder . Feel free to use my photos, but please mention me as the author and send me a, CC BY-SA (https://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0), Wikimedia Commons

Contarini del Bovolo (Palazzo Contarini del Bovolo) er et av de mest uvanlige palassene i Venezia. Grunnflaten er kompakt, men det strekker seg oppover. Palazzoen ble bygget på 1400-tallet etter tegninger av arkitekten Giovanni Candi, og den ligger skjult i bakgatene i bydelen San Marco.

En mengde buer med søyler gjør fasaden slank og lett. Men det virkelige høydepunktet er den utvendige spiraltrappen i et rundt hjørnetårn. Den buer seg i en vakker hvit spiral, og den ga palasset ordet «bovolo» i navnet, som betyr «snegle».

Palasset var en gang en av residensene til familien Contarini, som hadde stor innflytelse på byens liv. Til ulike tider ble åtte medlemmer av familien doger. Trappen ble nylig restaurert og gjenåpnet for klatring, så utsikten fra tårnet er verdt å betale for.

• Komme dit: gå fra Rialto-broen til Campo Manin, og følg deretter skiltet.
• Passer for: alle som leter etter en uvanlig vinkel.

21. Correr, bymuseet

© Derbrauni · CC BYFoto: Derbrauni, CC BY (https://creativecommons.org/licenses/by/4.0), Wikimedia Commons

Correr-museet ble grunnlagt i 1830 av samleren Teodoro Correr. Han samlet kunst hele livet og testamenterte samlingen sin til byen. Museet ligger midt i hjertet av Venezia, på Markusplassen, og er delt inn i tre avdelinger fordelt på rundt tjue rom.

Her ser du historiske dokumenter, mynter, våpen og seremonielle drakter. Mange av gjenstandene har tilhørt kjente personer. For eksempel er admiral Morosinis pistol laget i form av en bønnebok: admiralen fryktet for livet sitt selv i kirken og skjulte våpenet under omslaget.

Bildegalleriet rommer verk av Bellini, Lo Schiavone, Lorenzo Veneziano og Antonello da Messina. Fra 1. november til 31. mars er museet åpent fra 10:00 til 17:00, og fra 1. april til 31. oktober fra 10:00 til 18:00. Correr-museet er også inkludert i den kombinerte billetten til museene på Markusplassen.

• Komme dit: holdeplassen San Marco, inngang fra plassen.
• Hvem det passer for: alle som vil se byens hverdagsliv og historie, ikke bare malerier.

22. Basilica di Santi Giovanni e Paolo

© kallerna · CC BY-SAFoto: kallerna, CC BY-SA (https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0), Wikimedia Commons

Santi Giovanni e Paolo er en av byens største og mest kjente kirker. Den er berømt for sin store samling av skulpturer, sin strenge gotiske stil og dogenes graver. Mer enn tjue herskere av republikken ligger begravet her, og fasaden gjør det klart med en gang.

Byggingen startet allerede på 1200-tallet på grunn som dogen hadde gitt til dominikanermunkene. Den ble først fullført i 1430. Fra det øyeblikket den ble innviet, ble begravelsesseremonier for avdøde doger holdt i kirken, og de ble begravet nettopp her.

Innvendig imponerer basilikaen med malerier og skulpturer. Det var her kunstneren Giovanni Bellini startet karrieren sin, og på veggene henger lerreter av Paolo Veronese og Lorenzo Lotto. Foran kirken står rytterstatuen av kondottieren Colleoni av Andrea del Verrocchio, som folk kommer for å se i seg selv.

• Komme dit: vaporetto til stoppet Fondamente Nove eller Ospedale.
• Hvem den passer for: alle som er interessert i skulptur.

23. Klokketårnet ved Markusplassen

© Paul Colin Hennig firstdorsal.eu · CC BY-SAFoto: Paul Colin Hennig firstdorsal.eu, CC BY-SA (https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0), Wikimedia Commons

Klokketårnet (Torre dell'Orologio) er byens mest gjenkjennelige detalj. Plasseringen var ikke tilfeldig: klokken måtte være synlig helt fra sjøen. Besøkende som nærmet seg land, forsto med en gang at Venezia var rikt og mektig.

På 1400-tallet var det langt fra alle byer som hadde råd til sin egen klokkeme kanisme. Hver figur på tårnet har en betydning. På det flate taket står to menneskefigurer, en ung og en gammel, som slår på klokken med hammere og markerer tiden. Gjennom århundrene ble de svarte og fikk kallenavnet «maurerne».

Under dem er løven, symbolet på sankt Markus, og midten av tårnet opptas av en lysende blå urskive med gull. Du kan se tårnet fra innsiden: omvisninger går flere ganger om dagen, men gruppene holdes svært små. Det er verdt å bestille plass på forhånd, ellers får du ingen plass.

• Komme dit: stoppet San Marco, tårnet ligger ved inngangen til plassen.
• Tips: kom til starten av omvisningen, gruppene er små.

24. Scuola di San Marco

En scuola er et veldedig brorskap som spilte en viktig rolle i byens liv. Scuola di San Marco ble grunnlagt i 1260 og hjalp syke og fattige i seks århundrer. Brorskapet opphørte sin virksomhet etter Napoleons invasjon, da han avskaffet alle scuolene.

Den første bygningen brant ned på 1400-tallet, og tidlig på 1500-tallet var en ny bygget på samme sted. I dag er den et sjeldent eksempel på renessansearkitektur, og utenfra ligner bygningen et utskåret smykkeskrin. Fasaden er dekorert med søyler, nisjer og relieffer i marmor.

Etter Napoleonskrigene ble det opprettet et militærsykehus her, og i dag holder byens sykehus til i bygningen. I 2013 ble den åpnet for besøkende, og i andre etasje finnes et medisinmuseum. Der ser du antikke kirurgiske instrumenter og et sjeldent bibliotek med verk av Hippokrates og Avicenna.

• Åpningstider: tirsdag til lørdag, med en pause midt på dagen.
• Komme dit: stoppet Ospedale eller Fondamente Nove.

25. Scuola di San Rocco

© Didier Descouens · CC BY-SAFoto: Didier Descouens, CC BY-SA (https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0), Wikimedia Commons

Scuola di San Rocco ble bygget i 1478 for å hjelpe syke og fattige. Den ble oppkalt etter sankt Rochus, som ble æret som beskytter mot pesten. På 1500-tallet var det byens rikeste brorskap.

Brorskapet utlyste en konkurranse: vinneren ville få retten til å dekorere veggene i bygningen. Vinneren ble Jacopo Tintoretto, og verkene hans ble scuolaens største skatt. Kunstneren malte dem spesielt for disse rommene, så de må ses i riktig rekkefølge.

Gå først gjennom første etasje, gå deretter opp til hovedsalen i etasjen over. Innvendig er treskjæringen og de allegoriske treskulpturene slående. Bygningen er usedvanlig godt bevart og kan besøkes hver dag unntatt nyttårsdag og jul; kirken som hører til scuolaen, er også åpen på helligdager.

• Komme dit: stoppet San Tomà, deretter en tre minutters gange.
• Hvem den passer for: alle som vil se hele Tintoretto-syklusen.

26. Kirken San Zaccaria

© Didier Descouens · CC BY-SAFoto: Didier Descouens, CC BY-SA (https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0), Wikimedia Commons

San Zaccaria (Chiesa di San Zaccaria) ligger et steinkast fra Piazzetta San Marco. På 800-tallet ga den bysantinske keiseren Leo V byen relikviene etter sankt Sakarja, døperen Johannes' far. Denne kirken ble bygget for å huse dem; den ble senere nesten fullstendig ødelagt av brann og gjenoppbygd.

Fasaden kombinerer gotikk og renessanse, og det ser du rett fra gaten. Hovedrommet er fullt av malerier, og på alteret henger Bellinis lerret «Madonna og barn med helgener». Belysningen er svak, så ved siden av står en maskin: stikk inn en mynt, og maleriet lyses opp.

Under gulvnivå ligger krypten, der åtte venetianske doger er begravet. Den er delvis oversvømt, noe som forsterker mystikken på stedet. Kirken er åpen på hverdager om morgenen og igjen etter en lang pause, og på søndager bare om ettermiddagen.

• Komme dit: stoppet San Zaccaria, kirken ligger ved plassen i nærheten.
• Haken: inngangen er stengt i en lang pause midt på dagen.

27. Markustårnet

Campanilen (Campanile di San Marco) står på plassen med samme navn og kan ses fra mange punkter i byen. I tidlige tider sto det bare et vakttårn på dette stedet. Klokketårnet fra 800-tallet tjente som fyrlykt for skip, og øverst hang fem klokker, hver med sin egen funksjon.

På 1400-tallet ødela lynnedslag og et jordskjelv tårnet, og det ble ikke gjenoppbygd før i 1513. En forgylt statue av erkeengelen Gabriel ble plassert på toppen, og senere ble det tilføyd en loggia for vokterne av Dogepalasset. Tidlig på 1900-tallet kollapset tårnet igjen på grunn av en sprekk, men det ble gjenreist i løpet av ni år.

Klokketårnet er nesten hundre meter høyt, noe som gjør det til en av Italias høyeste konstruksjoner. Det pyramideformede taket toppes av en to meter høy statue av erkeengelen. Utsiktsplattformen gir det beste panoramaet over byen og sjøen, så skaff deg billett med fast tid og gå opp om morgenen.

Tidene endres med årstidene: om sommeren holder tårnet åpent lenger, om vinteren stenger det tidligere. Det er vanligvis stengt for vedlikehold i januar, så sjekk rutetabellen før reisen din. Den eneste veien opp er med heis, siden det ikke finnes trapper innvendig.

• Komme dit: stoppet San Marco, inngang ved plassen.
• Haken: plattformen stenges noen ganger i vindfullt vær.

28. Søylene til sankt Markus og sankt Teodor

© Janmad · CC BY-SAFoto: Janmad, CC BY-SA (https://creativecommons.org/licenses/by-sa/2.5), Wikimedia Commons

Ved siden av Markusplassen ligger et lite åpent rom med to søyler. Den ene toppes av den bevingede løven, symbolet på sankt Markus, den andre av en statue av sankt Teodor. Søylene ble brakt hit i 1125 som et trofé etter seieren over Tyr.

Opprinnelig ble tre søyler fraktet til land, men én sank og ligger fortsatt på lagunens bunn. I lang tid klarte ingen å reise de to andre, og de ventet på land helt til 1196. Kriminelle ble henrettet mellom søylene, og derfor holder overtroiske lokale seg langt unna stedet.

Etter det opplevde søylene sine egne eventyr. Etter Napoleons invasjon ble broneløven ført til Paris, og da den kom tilbake, gikk den i stykker. Skulpturen ble satt sammen igjen, og først mot slutten av forrige århundre fikk løven tilbake sin opprinnelige form. Forskere har fastslått at den ble støpt i Assyria for mange århundrer siden.

• Komme dit: stoppet San Zaccaria, deretter videre til piazzettaen.
• Hvem det passer for: elskere av urbane legender.

29. Ponte delle Tette

© Didier Descouens · CC BY-SAFoto: Didier Descouens, CC BY-SA (https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0), Wikimedia Commons

Ponte delle Tette betyr «broen med bare bryster». Det er det dristigste innslaget på listen, selv om den lille broen i seg selv ser beskjeden ut. I middelalderen var Venezia kjent for sine kurtisaner, og de var så mange at myndighetene tidlig på 1400-tallet begrenset hvilke bydeler de fikk drive virksomheten sin i.

Arbeid var bare tillatt på bestemte steder og til bestemte tider. Ponte delle Tette ble et av disse stedene. Men hva har bare bryster med saken å gjøre? I disse årene prøvde byen å løse et annet problem, og myndighetene håpet at kvinnenes skjønnhet skulle føre mennene tilbake til det vanlige livet.

Så kurtisanene ble pålagt å vise seg fram ved denne broen. Reglene gjaldt helt fram til 1700-tallet. Etter det mistet broen sin spesielle rolle og ble ganske enkelt en smal overgang mellom hus.

• Slik kommer du dit: i bydelen San Polo, nær Rialto-markedet.
• Hvem passer det for: samlere av uvanlige byhistorier.

30. Sjøfartsmuseet

© G.dallorto · CC BY-SAFoto: G.dallorto, CC BY-SA (https://creativecommons.org/licenses/by-sa/2.5/it/deed.en), Wikimedia Commons

Historien til republikken Venezia er uløselig knyttet til havet. Byen var kjent for sin flåte, og skipene til den ble bygget nettopp her. Fragmenter av denne fortiden er samlet i Sjøfartsmuseet, som ligger ved siden av Arsenalet.

Bygningen var opprinnelig tenkt som kornlager. Først mot slutten av 1600-tallet begynte man å oppbevare skipdeler og modeller der. I dag kan du i salene se en modell av det flytende palasset som ble brukt under seremonien «dogens bryllup med havet», torpedoer, båter, gondoler og modeller av festningsverk.

Et eget rom er viet admiraler: portretter, personlige eiendeler, utmerkelser. Åpningstidene er uvanlige: i begynnelsen av uken har museet bare åpent til lunsj, på fredager holder det åpent lenger, og i helgene åpner det senere. Det er verdt å sjekke åpningstidene før du besøker det.

• Slik kommer du dit: vaporetto 1, 4.1 eller 4.2 til stoppestedet Arsenale.
• Haken: noen av salene er stengt for restaurering.

31. Punta della Dogana

© Jean-Pol GRANDMONT · CC BYFoto: Jean-Pol GRANDMONT, CC BY (https://creativecommons.org/licenses/by/4.0), Wikimedia Commons

Punta della Dogana ligger på odden der kanalene møtes. Venezia er en sjøfartsby, så et tollhus dukket naturlig nok opp her. Den nåværende bygningen er fra 1682 og er lett å kjenne igjen på tårnet som er kronet med en skulpturgruppe.

Tollhuset var i drift helt fram til 1980. Deretter sto bygningen forlatt i tjue år, helt til bystyret bestemte seg for å overlate den til samtidskunsten. I dag er det et utstillingslokale, og du kan gå inn alle dager unntatt tirsdag.

Museet er åpent fra morgen til kveld, vanligvis fra 10:00 til 19:00. Utstillingene skifter, så ta en titt på senterets nettside før du besøker det. Herfra får du også utsikt mot San Giorgio Maggiore og munningen av Canal Grande.

• Slik kommer du dit: stoppestedet Salute, deretter langs vannkanten.
• Haken: stengt på tirsdager.

32. San Trovaso-verftet

© Jorge Franganillo · CC BYFoto: Jorge Franganillo, CC BY (https://creativecommons.org/licenses/by/2.0), Wikimedia Commons

San Trovaso (Squero di San Trovaso) er et av byens eldste verft. Det spesialiserte seg på å bygge gondoler, som ble laget for hånd av flere slag tre. Verftet går tilbake til 1600-tallet, og den dag i dag blir gondoler reparert her.

Det holdes gratis omvisninger på rundt en halvtime for besøkende. I løpet av den tiden får du se hvordan håndverkerne setter sammen en båt og hvilke verktøy de bruker. Det er best å melde seg på på forhånd, for gruppene er små.

Trebygningen står på et fundament av lerkestammer, og veggene og basen er dekket med leire for styrkens skyld. For en by på vannet er en trebygning en sjeldenhet. Noen av lokalene er brukt til verkstedet, mens gondoleiere bor i de andre.

• Slik kommer du dit: stoppestedet Zattere, deretter langs vannkanten.
• Hvem passer det for: alle som er interessert i håndverk, ikke bare i monumenter.

33. Kirken San Pantalon

San Pantalon (Chiesa di San Pantalon) bærer navnet til sankt Pantaleon. Kirken forbløffer med kontrasten mellom det ytre og den indre utsmykningen. Fasaden, som ble bygget allerede på 1000-tallet, er enkel og streng, og når man ser på den, sitter man igjen med en følelse av at den aldri ble fullført.

Inne kan du derimot beundre verk av Fumiani, Veronese, Veneziano, Vivarini og Longhi. En katolsk gudstjeneste her er utenkelig uten orgelet, og instrumentet er fra begynnelsen av 1800-tallet. Taket er dekket av det veldige lerretet «Sankt Pantaleons martyrium» av Giovanni Antonio Fumiani.

Kunstneren arbeidet med lerretet i mer enn tjue år, og det ble hans siste verk. Tradisjonen sier at Fumiani døde mens han fullførte maleriet, og at han ble begravet i nettopp denne kirken. Inngangen er gratis, og kirken er åpen på hverdager om morgenen og etter en pause midt på dagen.

• Slik kommer du dit: stoppestedet San Tomà, deretter en tre minutters gange.
• Hvem passer det for: alle som vil se takmaleri uten køene.

34. Casino

© Didier Descouens · CC BY-SAFoto: Didier Descouens, CC BY-SA (https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0), Wikimedia Commons

Formelt sett åpnet Venezia-casinoet i 1959. Men det kan med rette kalles arvtakeren til verdens eldste spillehus. Det fører videre tradisjonen fra «Ridotto», som trakk hele Europa til seg på 1600-tallet.

Det nåværende casinoet holder til i palasset Ca' Vendramin. Byggingen begynte i 1481 og var ferdig i 1509. I lang tid var palasset hjemmet til en adelsfamilie. Spillehuset «Ridotto» holdt til i en annen bygning og åpnet i 1638. Bare aristokrater slapp inn, og i 1774 ble «Ridotto» stengt.

Etter andre verdenskrig kjøpte byen palasset og åpnet det flere år senere igjen for spill. For å komme inn i casinoet må du følge en kleskode: treningstøy duger ikke. Selv om du ikke spiller, er det verdt å stikke innom for palassets interiør.

• Slik kommer du dit: vaporetto til stoppestedet Ca' Vendramin.
• Hvem passer det for: alle som vil se de historiske salene i et spillehus.

35. Scalzi-broen

© Didier Descouens · CC BY-SAFoto: Didier Descouens, CC BY-SA (https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0), Wikimedia Commons

Scalzi-broen (Ponte degli Scalzi) er oftest den første besøkende ser, siden den ligger ved jernbanestasjonen. Navnet betyr «de barfotedes bro». Ifølge én versjon holdt mange tiggere til i området, og de hadde ikke engang penger til sko. Ifølge en annen kommer navnet fra de barfotede karmelittmunkene, som har kirken sin like ved.

Broen spenner over Canal Grande og forbinder stasjonsområdet med resten av byen. En strøm av mennesker med kofferter krysser den hver dag, så det er folksomt om morgenen og om kvelden. På den annen side gir den deg ditt første venetianske blikk på kanalen.

Hvis du har kommet med tog, ikke skynd deg til hotellet. Stopp på broen, ta et bilde, og først da kan du bevege deg lenger inn i byen. Bak den begynner de smale smugene, og du kommer ikke til å møte brede panoramautsikter igjen.

• Slik kommer du dit: rett fra Santa Lucia stasjon, en to minutters gange.
• Haken: i rushtiden er broen tung å forsere med bagasje.

Severdigheter i Venezia på kartet

Alle de 35 stedene på listen er enkle å se på ett og samme kart. Merk av severdighetene du vil se på en dag, og legg opp en rute langs Canal Grande. Kartet nedenfor hjelper deg med å finne ut hva som ligger i nærheten av hotellet ditt.

Billetter til byens mest populære museer er verdt å kjøpe på forhånd: i sesongen går ledige tider til Dogepalasset og Markuskirken fort. Du kan velge et tidspunkt og se hva som er ledig rett i blokken nedenfor. Det sparer deg for minst en time i køen.

⁉️🤔 Ofte stilte spørsmål

Hvor mange dager trenger du i Venezia?

To eller tre dager er nok for et avslappet besøk. Den første dagen dekker du Markusplassen, Dogepalasset og basilikaen, den andre utforsker du Canal Grande og Dorsoduro, og den tredje sparer du til Burano og museene. Hvis du bare har én dag, velg San Marco og kanalen.

Er kombibilletten til San Marco-museene verdt det?

Ja, hvis du planlegger å besøke minst to museer i gruppen. Kombibilletten koster 35 € (per 09/2026, museumpriser på MUVE-nettstedet). Kjøpt hver for seg blir de samme museene dyrere.

Hvordan kommer du deg rundt i byen?

Det viktigste transportmidlet er vaporettoen, vannbussen. For korte avstander er det enklere å gå, men vær forberedt på bratte broer og trapper. For flere turer lønner det seg med et pass, og ta linje 1 langs Canal Grande som en sightseeingtur.

Når er det færrest turister?

Tidlig morgen og sen kveld. Kom til Markusplassen og Rialtobroen ved åpningstid eller etter solnedgang, så får du bilder uten folkemengdene. I skuldersesongen, om våren og senhøsten, er det merkbart færre folk, og været er fortsatt fint for å gå.

Hva kan du se gratis?

Selve Markusplassen, søylene, broene over Canal Grande og palassfasadene er gratis. Inngangen til Markusbasilikaen er betalt: du trenger en tidsbillett, og adgangen til terrassen koster ekstra. Du kan beundre byen fra en vaporetto eller fra strandpromenaden uten å kjøpe noen billetter.

Kort oppsummert: hva det er verdt å bestille

Hvis du har to dager: bestill Dogepalasset med basilikaen og sett av den andre dagen til Canal Grande og Dorsoduro. Hvis du har én dag: fokuser på Markusplassen og en tur langs kanalen. Hvis du reiser med barn: legg til Burano med de fargerike husene. Hvis du elsker kunst: planlegg for Gallerie dell'Accademia og Peggy Guggenheim Collection.

Tidsbilletter er enkle å bestille på forhånd på Tiqets: du velger tidspunktet ditt og slipper å stå i kø ved inngangen.