Hopp til innholdet
8 Av de mest uvanlige rettene fra Skandinavia: hva du bør smake og hva som er farlig

8 Av de mest uvanlige rettene fra Skandinavia: hva du bør smake og hva som er farlig

Surstrømming ødelegger klær, og hákarl lukter ammoniakk. Begge rettene kommer fra Nord-Europa, der mat ble konservert i århundrer med salt, kulde og tid. Noen av disse oppskriftene krever forsiktighet, mens andre er helt ufarlige, og ved første øyekast ser du ikke forskjellen.

Vi har samlet åtte av de mest uvanlige rettene fra Skandinavia, Island, Finland og Grønland. For hver av dem forklarer vi hva den er laget av, hvordan den serveres i hjemlandet, og hvem som bør prøve den. Mat som virker fremmed for oss, er fortsatt en levende tradisjon for lokalbefolkningen, ikke en museumsgjenstand.

På listen finner du fisk etter salting og fermentering, søt ost laget av myse, ølgrøt og brød bakt sammen med fisk. Noen retter prøver du uten å nøle, mens andre er det bedre å nærme seg med forberedelser.

Hva gjør den nordiske maten så spesiell

💡 Kort oppsummert:

  • Over halvparten av listen er fisk: den saltes, fermenteres, tørkes eller legges i lut.
  • Brunost, øllebrød og kalakukko er trygge, med dem risikerer du ingenting.
  • Lutefisk spises bare etter varmebehandling, og hákarl krever lang fermentering.
  • Ingredienser og festivaldatoer: 09/2026, verifisert med data fra Valdres turistkontor og Visit Finland.

Den nordiske maten vokste ut av fattigdom og lange vintre. Salt var dyrt, ferske grønnsaker fantes nesten ikke, og fisken måtte vare til våren. Så husmødrene saltet, fermenterte og tørket alt havet og beitemarkene ga. Det er derfra rettene som virker eksotiske på deg i dag, kommer.

Den enkleste måten å sammenligne rettene på er etter grunningrediens og tilberedningsmetode. Da ser du med en gang hvor fermenteringen gjør hovedjobben, og hvor en vanlig stekeovn gjør det.

Rett

Land

Grunnlag

Hvordan den lages

Surströmming

Sverige

sild

salt og fermentering i tønner

Rakfisk

Norge

ørret eller røye

salting og fermentering i månedsvis

Lutefisk

Norge

torsk

tørking og utvanning i lut

Brunost

Norge

myse og fløte

lang innkoking

Hákarl

Island

grønlandshai

fermentering og tørking

Øllebrød

Danmark og Norge

rugbrød, øl og melk

koking til en tykk grøt

Kalakukko

Finland

rugdeig, fisk og fleskefett

steking i flere timer

Mattak

Grønland

hvalhud med spekk

frysing eller lufttørking

1. Surströmming

Svenskene selv kaller denne retten råtten fisk, og navnet er ærlig. En boks surströmming buler, og lukten trenger gjennom all emballasje. Søler du laken på klærne, er det lettere å kaste plagget. I Sverige har det til og med vært diskutert å forby å åpne slike bokser i leilighetsbygg, fordi lukten ville vekke hele bygningen.

Surströmming er enkel å lage. Silden holdes i saltlake i flere dager, deretter pakkes den i tønner for fermentering. Ifølge én versjon oppsto oppskriften under krigen mellom svenskene og prøyssiske lensherrer. Det var ikke nok salt til skikkelig konservering, fisken begynte å fermentere, og de sultne soldatene likte resultatet.

Den skarpe lukten kommer fra eddiksyre og propionsyre som frigjøres under fermenteringen. Men for svenskene er surströmming fortsatt en kilde til stolthet og en delikatesse. Den spises med tomater, løk og brød, og det holdes jevnlig festivaler til ære for fisken. Boksen åpner du bare utendørs.

  • Haken: lukten setter seg på hendene og klærne.
  • Hvem den er for: for deg som vil starte møtet med Norden med det sterkeste inntrykket.
Åpnet boks med surströmming og sild på en tallerken© Wrote · CC BYFoto: Wrote, CC BY (https://creativecommons.org/licenses/by/2.0), Wikimedia Commons

2. Rakfisk

Rakfisk ligner det første punktet på listen, både i smak og lukt. Det er en norsk forrett laget av ørret, sjeldnere av røye eller sik. Fisken saltes, forsegles i tønner og får stå i et par måneder, noen ganger nesten et halvt år. Til tross for lukten spiser nordmenn rakfisk i store mengder, særlig om høsten.

Den serveres med løk, mørkt brød og rømme. Er du ikke vant til den, vil lukten virke for sterk, så ta en liten porsjon.

Retten har sin egen festival i Valdres-dalen. Rakfiskfestivalen finner sted i Fagernes den første helgen i november; vi verifiserte datoene på festivalens offisielle nettsted. På smakingen sammenligner du fisk fra ulike produsenter, og over 25 000 mennesker kommer til bygda (per 09/2026, Valdres turistkontor).

  • Haken: sterk lukt, retten er ikke for alle.
  • Hvem den er for: for deg som reiser til Norge om høsten og vil få med deg sesongen.
Rakfisk, norsk fermentert ørret© Ukjent opphaver · CC BY-SAFoto: Ukjent opphaver, CC BY-SA (http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/), Wikimedia Commons

3. Lutefisk

Lutefisk ser ut som hvit gelé, og den er det mest omstridte punktet på listen. Torsken tørkes først, deretter legges den i lut. Denne behandlingen danner lysinoalanin i fisken, et stoff som knyttes til nyreskader. Rå lutefisk må derfor ikke spises, og du bør bare prøve den der retten tilberedes etter reglene.

Likevel settes lutefisk i Norge på julebordet sammen med kjente høytidsretter. Før servering varmes fisken grundig opp, og når den er ferdig tilberedt, er den trygg. Selv lokalbefolkningen spiser lutefisk sjelden, stort sett i høytidene. Den serveres med bacon, løk, potetmos og noen ganger med søt brunost.

Ifølge legenden startet det hele med en brann i et fiskelager. Lynet satte bygningen i brann, og fiskelagrene blandet seg med aske. Vikingene kastet ikke restene, men la fisken i vann. Luten fra asken gjorde den om til gelé, og folk likte resultatet uventet godt.

  • Haken: uten varmebehandling er retten helsefarlig.
  • Hvem den er for: for deg uten mageproblemer.
Tallerken med lutefisk, poteter, lefse og drikke© Bertie79 · CC BY-SAFoto: Bertie79, CC BY-SA (https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0), Wikimedia Commons

4. Brunost

Brunost gir et søtt innslag i fiskerekka. Det er en brunost laget av myse, og den smaker som karamell eller salt karamell. Det kan være helt uten tilsatt sukker. Fargen og sødmen kommer fra karamellisering av melkesukker under lang koking.

Den moderne oppskriften tilskrives den norske bonden Anne Hov fra Gudbrandsdalen, som virket i andre halvdel av 1800-tallet (per 09/2026, TINEs nettsted). Før henne kokte man rett og slett myse for å lage en myk, søt ost. Hov tilsatte fløte i blandingen, og den nye osten ble raskt populær. Salget bidro til at dalen kom seg gjennom harde år.

Brunost lages vanligvis av ku- og geitemelk i varierende forhold, noen ganger med tilskudd av saumelk. Av alt på denne listen er det den enkleste retten å ta med hjem. Du vil like brunost hvis du setter pris på dessertoster.

  • Haken: smaken er søt, uten de vanlige salte ostetonene.
  • Hvem den passer for: for deg som vil ta med en nordisk smak hjem.
Blokk med brunost og ostehøvel på et brett© Arnstein Bjone · CC BY-SAFoto: Arnstein Bjone, CC BY-SA (https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0), Wikimedia Commons

5. Hakarl

Hakarl, fermentert kjøtt av grønlandshai, er Islands nasjonalrett. Det ferske kjøttet kan ikke spises fordi det inneholder mye urea og ammoniakk. For å fjerne dette fermenteres kjøttet først og tørkes deretter i lang tid. Smaken er likevel svært kraftig, så du prøver hakarl i små terninger.

På Island selges hakarl i supermarkeder allerede oppskåret og spises som ølsnacks. Du kan se produksjonsprosessen på gården Bjarnarhofn på halvøya Snaefellsnes, der et haimuseum holder til (per 09/2026, Iceland Travel). Slik forstår du hvordan prosessen ser ut før du kjøper en pakke på måfå.

  • Haken: ammoniakklukten er sterkere enn i surströmming.
Terninger med hákarl på en hvit tallerken© Xfigpower · CC BY-SAFoto: Xfigpower, CC BY-SA (https://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0), Wikimedia Commons

6. Øllebrød

Hákarl serveres sammen med øl, mens øllebrød lages av øl. Det er en tykk grøt-suppe som er populær i Danmark og Norge. Rugbrød kokes med øl og melk, og litt mel, honning, noen ganger egg og krydder tilsettes. Øllebrød serveres varm, ofte med krutonger.

Etter kokingen er det bare navnet i ingredienslisten og en lett maltaroma som er igjen av ølet. I hjemlandene regnes denne retten som en mettende vinterfrokost som varmer deg i kulden. Det finnes mange oppskriftsvarianter, og hver familie har sin egen. Hvis du er skeptisk til fiskeekperimenter, er øllebrød en rolig måte å bli kjent med nordisk mat på.

  • Hvem den passer for: for deg som vil prøve enkle, hjemmelagde nordiske klassikere.
Dansk øllebrød, rugbrødsgrøt til frokost© RhinoMind · CC BY-SAFoto: RhinoMind, CC BY-SA (https://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0), Wikimedia Commons

7. Kalakukko

Kalakukko er finsk brød med fyll av fisk og fleskefett. Retten antas å stamme fra Savo-regionen og hovedstaden Kuopio (per 09/2026, Finlands turistkontor). Deigen lages av rug, og fyllet er små fisker av laksefamilien, oftest lagesik, pluss saltet fleskefett.

Ingen fjerner benene fra fisken. Brødet bakes i opptil seks timer, og i løpet av den tiden blir benene helt myke. Resultatet er et fullverdig måltid som er enkelt å ta med på reisen. Hvis du reiser gjennom Finland med tog, holder kalakukko deg mett hele veien.

  • Hvem den passer for: for deg som skal til Finland og vil ha et mettende måltid for hele dagen.
Skive med kalakukko og smør på en tallerken© JIP · CC BY-SAFoto: JIP, CC BY-SA (https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0), Wikimedia Commons

8. Mattak

Mattak lages av frossen hvalhud med et lag spekk. På Grønland står denne retten alltid på julebordet. Den spises i små terninger med løk, hvitløk og brød. Hvalhud er spiselig når den er lett tint, og noen ganger tørkes den.

For folk i Arktis er hval og hai fortsatt hverdagsmat, ikke eksotisk kost. I århundrer har kostholdet her vært bygget på kjøtt, fisk og fett, fordi grønnsaker knapt vokser i permafrost. Hvis du er gjest på Grønland, blir mattak mest sannsynlig en av de første delikatessene du får servert.

Muktuk, hvalskinn med spekk© Lisa Risager · CC BY-SAFoto: Lisa Risager, CC BY-SA (https://creativecommons.org/licenses/by-sa/2.0), Wikimedia Commons

Hva annet som står på det nordlige bordet

Listen stopper ikke ved åtte retter. I de nordlige landene finner du grøt med rømme, retter laget av mose, kaviar på tube, rensdyrforretter og benmargtartar. Tranebær som tilbehør er også populært, og serveres til og med til potetlomper. Hvis fermentert fisk føles som en for kraftig start, begynn med disse rettene i stedet.

⁉️🤔 Ofte stilte spørsmål

Hvorfor lukter surströmming så sterkt?

Surströmming lages av sild som først saltes og deretter får fermentere. Fermenteringen fortsetter i den forseglede boksen, så lukten slår mot deg med en gang du åpner den. Skarpheten kommer fra eddiksyre og propionsyre. Åpne boksen utendørs og hold laken borte fra klærne, den er nesten umulig å vaske ut.

Hvilke retter på listen er trygge å spise?

Brunost, øllebrød og kalakukko. Brunost kokes ned av myse med fløte, kalakukko bakes i flere timer, og øllebrød kokes av rugbrød, øl og melk. Vær mest forsiktig med lutefisk: den spises bare etter varmebehandling.

Hvordan er mattak forskjellig fra hákarl?

Hákarl lages av fermentert kjøtt fra grønlandshai, mens mattak lages av hvalhud med spekk. Hákarl kommer fra Island, mattak fra Grønland. Hákarl spises i terninger med øl, mens mattak serveres til festmåltider, oftest frossen. Begge rettene regnes blant de kraftigste i smak på hele listen.

Kort oppsummert: hvilken rett du bør begynne med

Hvis du vil starte forsiktig, gå for brunost, øllebrød og kalakukko. Hvis du er klar for et eksperiment, sett surströmming, rakfisk og hákarl først. Mattak og lutefisk ligger mellom disse gruppene, og dem bør du bare prøve når de er riktig tilberedt.

Nordisk mat er bygget på fisk, melk og tid, ikke på krydder. Derfor virker halve listen fremmed for oss, selv om den for lokalbefolkningen er en helt vanlig middag. Velg én rett som passer reisen din, og prøv den der den tilberedes på tradisjonelt vis.