🗺️ Islandsk mat: her kan du prøve skyr, hakarl og hot dogs

Islandsk matkultur vokste ut av hard nødvendighet, ikke gastronomisk mote. I århundrer spiste folk her det havet og det magre landet ga dem, og ferskvarer ble erstattet av fermentering, tørking og røyking. I dag har halvparten av disse rettene blitt en turistattraksjon, men islendingene lager dem fortsatt hjemme og til høytider.

Vi har samlet ti retter du vil møte på menyer fra Reykjavik til små byer i nord. For hver av dem forklarer vi hva det er, hva den er laget av, og om den i det hele tatt er verdt risikoen. Noen vil du like fra første bit, andre vil teste utholdenheten din.

Våre favoritter: islandske retter

Rekkefølgen er omtrent den rekkefølgen det er praktisk å prøve rettene i: fra meieri og mildt til det mest uvanlige. Hvis du har dårlig tid, start med skyr, lambalæri og fiskesuppe, de vekker nesten aldri avsky. La det eksotiske stå igjen til smaksplater, der de serverer et lite stykke av hver.

💡 Kort oppsummert:

Start med de trygge valgene: skyr, rúgbrauð, kleinur og lambalæri.
Prøv pølsen i sentrum av Reykjavik mellom aktivitetene, køen går fort.
Ta hvalspæk og hákarl én gang og i liten porsjon.
Ingredienser og sesonger: per 09/2026, ifølge Visit Iceland.

Rett	Hva det er	Hvem den passer for
Skyr	Et mykt meieriprodukt som ligner på yoghurt	Alle, spesielt til frokost
Rúgbrauð	Mørkt rugbrød fra en geotermisk ovn	Brød- og suppeelskere
Kleinur	Frityrstekte biter av søt deig	Søtmomser og barn
Gellur	Bakte torsk«tunger»	De som liker fisk og lever
Sjávarréttasúpa	Tykke, kremete sjømatssupper	Alle i kaldt vær
Pølse	Lammepølse med spesialsauser	For en rask matbit
Lambalæri	Lam stuet i smør	Kjøttelskere
Hvalspæk	Rå hvalspekk	Bare for de modige
Hákarl	Fermentert hai	Bare for de aller modigste
Slátur	Sauefett, innmat og blod	For erfaringssamlere

Nedenfor går vi gjennom hver rett i rekkefølge, slik at du forstår nøyaktig hva du bestiller og hvordan du spiser det.

1. Skyr

Skyr kalles islandsk yoghurt, selv om den etter produksjonsmetoden er nærmere en myk ost. Smaken minner om gresk yoghurt, bare mildere og nesten uten syrlighet. Klassisk skyr er fettfri og rik på protein, og derfor er den elsket av både idrettsutøvere og barn.

Servering av tykk skyr på en hvit skje i en svart bolle

På Island har skyr blitt laget i over tusen år, og mange oppskrifter har samlet seg rundt den. Den spises naturell, blandet med melk og bær, og tilsettes i is og paier. To lokale retter basert på den er de du oftest vil møte: hræringur, en blanding av skyr og grøt i like store deler, og skyrkaka, islandsk ostekake.

Prøv skyr til frokost minst én gang. Da forstår du smaken av lokale meieriprodukter i løpet av et par minutter og bruker mindre enn på en kafé.

Haken: skyr er nesten ikke søt, så den spises oftere med honning, bær eller frokostblanding.

2. Vulkanbrødet rúgbrauð

Rúgbrauð, et mørkt rugbrød, bakes fortsatt i bakken på Island. Deigen settes i en beholder, graves ned nær en varm kilde og får stå i et døgn. Den underjordiske varmen gjør brødet ferdig, slik at krummen blir tett og lett svampete.

Skiver av mørkt rugbrød rugbraud på en hvit tallerken

Det ferdige brødet er søtlig og minner om en fuktig svampkake. Det serveres til suppe eller bare smurt med smør.

Ferdigpakket rúgbrauð fra butikk finnes i enhver supermarked, men smaken er en annen. Bestill brødet én gang spesifikt som rett, på menyer for geotermiske turer eller på et bakeri nær varme kilder.

Haken: ekte jordbakt brød er vanskeligere å finne, i turistområder erstattes det ofte av butikkversjonen.

3. Kleina eller kleinur

Kleinur, frityrstekte deigbiter, ligner mest på tørre smultringer. Blant skandinaviske folk har retten mer enn ti navn, men essensen er den samme: tynne deigstrimler vris til en knute og stekes i fett.

Hjemme lages kleinur av mel, eggeplommer, margarin og sukker. Islendingene la til et nasjonalt preg på oppskriften, som er dansk av opprinnelse: deigen inneholder noen ganger kanel, kardemomme, sterk brennivín eller konjakk.

Prøv kleinur med kaffe eller varm sjokolade: i kaldt vær er dette byens koseligste matbit.

Om vinteren og i høytidene finner du kleinur i enhver konditori, om sommeren er utvalget mer beskjedent.

Haken: etter sammensetningen er det enkel frityrstekt deig, så retten virker først litt for kaloririk.

4. Gellur

Islandsk matkultur er rik på sjømat, men ikke all fisk vil overraske deg. Torsk, hyse, laks og sild finnes overalt her, selv om de tilberedes ulikt. Det er mer interessant å prøve gellur, de såkalte torsk«tungene».

Strengt tatt er dette ikke tungene selv, men musklene som ligger under dem. Kokt gellur, som ofte serveres på restauranter, er nesten intetsigende. Alt endrer seg hvis tungene bakes i ovnen med krydder: da forstår du hvorfor lokalbefolkningen holder denne retten på menyen.

Bestill gellur bakt, ikke kokt. Spør kelneren hvordan kjøkkenet tilbereder den.

Haken: kokt gellur skuffer lett, så tilberedningsmetoden betyr alt.

5. Sjávarréttasúpa

Sjávarréttasúpa, en fiskesuppe med et vanskelig uttalt navn, erstatter lett en hel lunsj. Den er tykk, svært mettende og laget på en kremet base. I den finner du reker, sjøkreps, blåskjell, fersk fisk, løk og krydder.

Kremet sjømatssuppe med reker og blåskjell

Suppen serveres med brød og smør. Hvis du liker sjømat, fortjener denne suppen en plass på toppen av listen din.

Haken: suppen er svært rik og kaloririk, etter den trenger du ingen andre rett.

6. Pølse

Den islandske pølsen har for lengst blitt en del av bykulturen, selv om den ser ut som vanlig hurtigmat. Oppskriften er virkelig spesiell: pølsen er laget av lam, toppes med stekt løk i kjernemelk og mel, og avsluttes med en remuladesaus på majonesbasis.

Hvis du vil være garantert fornøyd, gå til boden Bæjarins Beztu Pylsur i sentrum av Reykjavik. Den har vært i drift siden 1937 og har for lengst blitt et av byens mest gjenkjennelige steder (per 09/2026, Guide to Iceland). Køen ved boden tynnes aldri ut, men den går fort.

Ta pølsen «med alt» og vær ikke redd for disse ingrediensene. En slik matbit metter lett i flere timer og koster mindre enn noen restaurant.

Haken: det er nesten alltid kø ved boden, ved lunsjtid strekker den seg langs hele fortauet.

7. Lambalæri

Lam, det mest populære kjøttet på Island, er verdt å prøve her selv for dem som vanligvis unngår det. Lokale dyr beiter på steinete marker, så kjøttet har nesten ingen lukt og smelter på tungen. Sauer holdes for melk, ull og kjøtt på praktisk talt hver gård.

Lambalæri, lam stuet i smør med grønnsaker, regnes som en kongelig delikatesse, selv om oppskriften er enkel. Hvis prisen virker høy, ta lamsegulasj: den serveres på mange kafeer og spisesteder og er billigere.

Gi lammet én siste sjanse på Island, selv om du ikke liker det hjemme. Det lokale kjøttet er annerledes enn det du er vant til, og dette er den beste måten å teste forholdet ditt til det på nytt.

Haken: lambalæri regnes som en dyr rett, porsjonen tærer hardere på budsjettet enn resten av denne listen.

8. Hvalspæk

Nå kommer rettene som ikke er for sarte sjeler, og hvalspæk åpner den delen. Navnet minner om «spik», som betyr spekk, og det er ingen tilfeldighet. Hvalspæk, rå hvalspekk, spises på Island på to måter: etter islandsk tradisjon kokes den først i surmelk, etter grønlandsk tradisjon, i tråd med inuittene, spises den rå. Noen ganger krydres bitene med soyasaus.

Tidligere brukte øyboerne hele hvalen, i tiden med aktiv hvalfangst. Nå jaktes det lite på hval, og retten har nesten gått ut av bruk. Det gjør sjansen til å prøve den, mens den fortsatt dukker opp på menyer, desto mer verdifull.

Se etter hvalspæk på tradisjonelle restauranter og på smaksplater, ikke på vanlige kafeer. Omtalene av smaken er vanligvis tilbakeholdne, men anerkjennende: det er spekk, ikke biff.

Haken: hvalspæk dukker stadig sjeldnere opp på menyer, den finnes realistisk sett bare på tradisjonelle restauranter.

9. Hákarl

Hákarl, fermentert kjøtt av grønlandshai, skremmer turister mer enn noen annen rett i landet. Den har en skarp ammoniakklukt og en smak man må venne seg til. Samtidig prøver folk den ivrig, fordi hákarl har blitt et symbol på islandsk matkultur.

Grønlandshaien er uspiselig og nesten giftig på grunn av den høye konsentrasjonen av ammoniakk i kjøttet. Derfor graves haien ned i bakken i flere måneder, presset ned med steiner, for å trekke ut urinstoffet. Deretter tas bitene opp og henges til lufttørking i flere måneder til.

Den ferdige haien skjæres i små terninger og serveres, oftest i januar, under matfestivalen Þorrablót. Hákarl skylles tradisjonelt ned med brennivín, og dette rådet fungerer virkelig.

Ta én terning for opplevelsens skyld, ikke en hel porsjon. Mange sammenligner hákarl med svensk surströmming: samme fermenteringslogikk, bare at svenskene har sild og islendingene har hai.

Haken: lukten og smaken er så spesiell at mesteparten av tallerkenen vanligvis blir stående urørt av en nybegynner.

10. Slátur

Listen avsluttes med slátur, nok en legemliggjøring av prinsippet «ingenting går til spille». Det er en blanding av sauefett, innmat og blod, sydd inn i en sauemage og kokt. Selve ordet oversettes omtrent som «blodbad», og navnet beskriver innholdet ærlig.

Slátur finnes i to varianter. Blodversjonen ligner på kjent blodpølse, mens leverversjonen minner om leverpostei. Retten med det grufulle navnet serveres med det mest uskyldige tilbehøret: søt riskrem.

Noen ganger strøs bitene med sukker, kanel og rosiner, og da møtes søtt og salt på én tallerken. For de modige er dette en logisk avslutning på en gastronomisk reise rundt i landet.

Haken: selve navnet og ingrediensene skremmer bort enkelte turister før første skje.

⁉️🤔 Ofte stilte spørsmål

Hvor på Island bør jeg prøve tradisjonell mat?

Best av alt i Reykjavik, på restauranter med lokal mat og på smaksplater som kombinerer flere retter på én gang. I små byer kan du se etter geotermiske bakerier og veikafeer med hjemmelaget suppe. Om vinteren er tradisjonelle retter mer tilgjengelige i festivalperioder (per 09/2026, Visit Iceland).

Kan jeg prøve disse rettene om sommeren?

Ja, bortsett fra sesongbaserte festivalretter. Skyr, rúgbrauð, pølser og lambalæri er tilgjengelig hele året. Hákarl og hvalspæk dukker oftere opp om vinteren, men turistrestauranter holder dem permanent på menyen.

Er hákarl farlig for helsen?

Ferdig hákarl er trygg, ellers ville den ikke blitt solgt i butikker. Det som er farlig, er rå hai på grunn av ammoniakken, men det er det ingen som spiser. Start med én terning: effekten kommer fra lukten, ikke fra gift.

Passer islandsk mat for barn?

Barn spiser gjerne skyr, kleinur, rúgbrauð og pølser. Lam er vanskeligere, men lambalæri er mør og har nesten ingen spesiell lukt. La rettene fra delen for de modige være for voksne.

Hvor kan jeg kjøpe skyr og rúgbrauð å ta med hjem?

Skyr og butikkjøpt rúgbrauð selges i enhver Bónus- eller Krónan-supermarked. For reisen bør du bare ta med skyr i forseglet emballasje: et åpnet produkt tåler ikke en lang reise godt.

Kort oppsummert: hva du bør prøve først på Island

Hvis du bare har én kveld, ta skyr, rúgbrauð og lambalæri: dette er de tryggeste og mest «islandske» innslagene. Hvis du elsker havet, legg til sjávarréttasúpa og gellur. Hvis du vil ha en historie til vennene dine, ta én terning hákarl, helst med brennivín.

Valgmatrisen er enkel. Du liker meieriprodukter: skyr. Du vil ha en mettende lunsj: fiskesuppe. Du er klar for et eksperiment: hvalspæk og hákarl. Du har stramt budsjett: pølse og kleinur.

Prøv ting i ro og mak, og jag ikke gjennom hele listen på én dag. Halvparten av disse rettene krever tilvenning, ikke mot. Bestill en smaksplate den første kvelden, og du vil raskt forstå hva som havner på din personlige meny for hele reisen.

Gastronomisk guide til Island: 10 retter fra skyr til hakarl